Hjemme-alene-bloggen

2008-12-06T19:39:00.004+01:00

Lenge siden. Jeg er sjelden alene hjemme lenger, sånn på alle måter. Hvis du forstår. Men nå er jeg altså det. Men bare på den ene måten, den bra. Det trenger jo ikke være så forferdelig å være alene hjemme, egentlig. Og snart skal jeg ikke være alene hjemme lenger. Det var jo det jeg sa, at det er sjelden.

2007-05-01T01:56:00.000+02:00

Det kjennes som at det man ikke kan få sagt med ord, det kan man ikke få sagt i det hele tatt. Det er egentlig synd, for det er langt mellom hvert fornuftig ord jeg ytrer. Ikke så og forstå at jeg bare farer med fjas, det meste av det jeg sier er for såvidt sant og etterrettelig nok, men det utgjør i det store og hele liten forskjell. Ordene beveger ingenting. De bare får meg gjennom dagen, og så blir det natt. Og da sover jeg.

2007-04-26T23:48:00.000+02:00

Kanskje sitter du akkurat nå og tenker at du er den eneste i hele verden som er alene hjemme, fordi du er så alene hjemme som du aldri før har vært, og at alle andre er ute i gatene og danser og drikker og gjør andre unevnelige ting, og så er det kanskje bare en eneste person som ikke er alene hjemme som gjør at du føler deg så håpløst utenfor og forlatt. Da skal du vite at alle andre i verden ikke er ute og danser i gatene. Men det gir vel du helvete i.

2007-02-06T22:21:00.000+01:00

Blæh! Noen ganger er livet litt blæh, uten at man helt vet hvorfor. Diffuse saker som henger over skuldrene mine og drar dem ned. Uten at de er spesifikke nok til at jeg klarer å gjøre noe med dem. Eller legge tankediskusjonen død. Sånn er det det forholder seg, i dag, tirsdagskveld. Alene hjemme.

Alene hjemme, ja.

2007-01-22T00:23:00.000+01:00

Jeg er egentlig sjelden helt alene hjemme. Slik er det når vi bor fire stykker i samme leilighet, og har mer eller mindre like døgnrytmer. Imidlertid later jeg som at jeg er alene hjemme, når alle de andre har lagt seg, og det er helt stille i huset. Når jeg legger merke til at kjøleskapet bråker, da er jeg alene hjemme. Det har noe med at hjemme alene handler mer om en psykisk tilstand enn en fysisk. En del ganger henger de selvsagt sammen. Men kanskje enda oftere gjør de det ikke.

2006-12-24T03:53:00.000+01:00

Julen er her. Jeg sitter oppe og venter på nissen. Når han kommer ravende ut av peisen skal jeg fange ham i et nett og selge ham til høystbydende. Og ringe VG. Og tjene masse penger på ham. Men foreløpig lar han vente på seg. Det er nesten så at jeg begynner å tvile på at han vil komme innom. Kommer han ikke i natt kan han egentlig bare drite i det. Det er i natt som gjelder.

Ok, så har nissen et visst arbeidspress denne natten, men det er tross alt den eneste nattevakten han har i året. Dessuten skulle man tro han begynte å få en viss rutine på sakene. Kanskje har han sett at jeg sitter å venter, og så tar han en liten omvei og venter litt. Så om jeg later som om jeg går og legger meg, kommer han nok. Det skal jeg gjøre nå. Slukke lyset og legge meg på lur i mørket.

God jul da, alle hjemme-alene-venner.

2006-12-20T01:35:00.000+01:00

Jørgen Brink har nettopp vært her. Ble sittende å gjenoppleve vm-stafetten i Val di Fiemme i 2003 gjennom Aftenpostens spalter etter å ha lest en artikkel om Telenors suksess på børsen og Telias nedtur samme sted. Slike artikler ville jeg vanligvis ikke lest. Men denne var skrevet av min venn Jonas Ehne, som er svensk og skriver i et svensk økonomitidsskrift som heter E24. Forunderlig egentlig hva man kommer borti.

Jeg ble egentlig ganske forundret over at det ikke var lenger siden det skjedde. Det med Brink altså. 2003, det er ikke så galt. Kanskje det er håp likevel. Kanskje går ikke tiden så fort som alle vil ha det til.

2006-11-10T23:56:00.000+01:00

Fredagskveld. Kjenner du det? Følelsen av helg som sniker seg innpå. En hel, ubrukt, ren og lytefri helg som ligger å marineres i "la oss se hva som skjer". Dessuten har jeg brøddeig som har gått over sine bredder. Det betyr nybakt brød til lørdagsfrokost. Det lar seg høre.

2006-10-30T23:43:00.000+01:00

Hjemme alene lyder. Det er noe som drypper på rommet mitt, jeg vet ikke hvor. Først trodde jeg at det var regnet, men så viste det seg at dryppelydene ikke opphørte på godværsdager. Det drypper på rommet mitt, og det kommer og går. Uavhengig av været.

Egentlig høres det ut som det er inni veggen. Kanskje er det naboen over meg som har en dryppende kran. Drypp, drypp, ned i gryta med spaghettirester som står i vasken. Dråpen som får gryta til å renne over, og dryppe ned i avløpsrøret inne i veggen min.

Det drypper på rommet mitt. Dessuten er det en konstant suselyd. Den stammer enten fra sentralfyringen, eller så er den et resultat av at vinduet mitt ikke går skikkelig igjen. Suset fra byen.

Eller så er det noe annet.

2006-10-29T16:59:00.000+01:00

Jeg sitter og ler høyt av egne vitser. Slikt kan man jo gjøre når man er alene hjemme. Det er en dårlig vits jeg ler av, en dårlig vits som ble til i skjæringspunktet mellom Pink Floyd og cellebiologi. Et svært snevert og til dels kunstig punkt som danner et meget svakt grunnlag for humoristisk utfoldelse. Vitsen er som følger: Pink Floyd har gitt ut et album ved navn "Division Bell". I cellebiologien står celledeling sentralt. Det snevre, nesten ikke-eksisterende poenget som fikk meg til å le høyt, ikke lenge, men likevel alt for lenge om vi setter vitsens kvalitet i perspektiv, var kryssklippingen "Division Cell".

Jeg sa jo at den var dårlig. Men slikt kan man altså tillate seg når man er alene hjemme.

2006-10-23T23:14:00.000+02:00

Noen ganger kan kakao med krem løse opp i flokene. Det er en påstand jeg bare sender ut. Det fine med hjemmealene-bloggen er at jeg ikke trenger å begrunne utsagnene mine. Det er jo bare jeg som er her, og jeg er stort sett enig med meg selv. Kakao med krem: nostalgisk smak, kontrastfylte farger, varm og oppkvikkende som løser opp stemningen før leggetid. Som er nå.

2006-10-19T00:19:00.000+02:00

Hjemme alene lyder. Kjøleskapet vårt høres ut som noen som ligger og sover. Når man er alene hjemme, og det er helt stille i huset. Rolige pustelyder. Jeg er usikker på om det er normalt for kjøleskap. Jeg tror kanskje ikke det. Men så er det heller ikke et hvilket som helst kjøleskap. Det er vårt kjøleskap. I vår lille leilighet. Det er som om man aldri kan være virkelig alene hjemme her. Kjøleskapet sover. Snart sover jeg også.

2006-10-19T00:02:00.000+02:00

Hfuuuuphh. Mphuuuuh. Alene. Alene hjemme. Her vil jeg være alene hjemme. Kjenne på tilværelsen, bare meg. Det finnes nok av steder å være flere. Her skal det være bare meg. Hfuuhh, mpfuuuh, pust inn, pust ut. Føle flyten.

Her er det meg alene. Det blir upretensiøst og jordnært. Upolert og harmløst. Hjemme-alene-bloggen. Fordi man noen ganger er alene hjemme.